MUSIKKBARNEHAGENS HENSIKT

Behovet for musikk er iboende og følger alle mennesker hele livet. På samme måte som vi lærer å snakke, uttrykke følelser og tanker, lærer vi i de tidligste barneår å ta del i sang og rytmeleker uten bevisst å bli lært.

Dette å lytte til, bli fanget inn av musikkens skjønnhet og fantasiverden, er idag på vei til å bli sett på som et viktig element i personlighetsutviklingen.

Motvekten til dette er dagens samfunn med bråk og støy fra trafikk, platespillere, radio, T.V o.l. Derfor er det viktig at barn på et tidlig tidspunkt lærer seg å lytte, til å konsentrere seg og få anledning til å gi uttrykk for inntrykk.

Her kommer musikkundervisningen i barnehagen inn som et viktig ledd i barnets utvikling. Den bygger på rytme- og melodi leker for slik å utvikle og stimulere de musikalske evner. Barns glede over selv å gjøre noe, bruke seg selv, utnyttes bevisst gjennom sangstemmen, rytmeinstrumenter og blokkfløyten. Samtidig blir kroppen aktivisert i musikk leker hvor de selv kan uttrykke musikk "være musikk" gjennom bevegelser, klapping og tramping.

Barnehagen formidler en forenkling av vår musikkterminologi. Her skrives denne om til ord og uttrykk som barna forstår og kan identifisere seg med. Det hele bygges opp som lek omkring en skjult pedagogisk linje. Barn liker ikke teori og øvelser som de først skal se resultater av en gang i fremtiden. Men kan vi vekke deres interesse og skapertrang i øyeblikket, er det ofte utrolig hva de kan løse av oppgaver.

Perspektivet er at når barna kommer i befatning med musikk som utøvere eller som "nytere" senere i livet har de et godt kjennskap til musikkteorien. Vi som driver med musikkundervisning har den erfaringen at musikkbarnehagebarn er "lette" å arbeide videre med.

Når det gjelder det grunnleggende musikkarbeidet har en også gjort erfaringer med at det er en bestemt alder i barneårene som er den gunstigste for engasjement av dette slag - 4 - 7 år. Begynner en senere har en kanskje mistet verdifulle år, og barna er til en viss grad vokst fra det stoff som kan være det naturligste grunnlag for musikkopplæring. Et annet viktig moment som også kommer inn i forbindelse med musikkundervisningen, er at barn i førskolealder er i den såkalte motoriske gullalder (fra 5 - 12 år). "Musikk og bevegelse" er med på å utvikle kroppskontrollen, stimulere grunnleggende grovmotoriske og finmotoriske ferdigheter og et positivt syn på seg selv.

SANGENS PLASS

Den kjente ungarske komponist, musikkpedagog og livsfilosof Zoltan Kodaly ble en gang spurt om hvor tidlig man skulle begynne å synge med og for barna. Svaret han gav var følgende: "Man skal begynne å synge med barn 9 måneder før moren blir født." Dette svaret må tolkes dit hen at man aldri kan starte tidlig nok.

Sangstemmen er det mest naturlige musikkinstrument - lettvint fordi den er iboende et hvert menneske. Den kommer inn som utgangspunkt for de fleste aktiviteter.

TONEHØYDER

Vi øver i å høre om tonene er lyse eller mørke - dette er god gehørtrening samtidig som bevegelsesleker knyttes til emnet. Vi setter ord på de lyse og de mørke tonene ved å kalle dem pappa Bass og mamma Diskant.

PULS OG RYTME

Alle barn prøver å bevege seg etter musikk eller sang enten de klapper, marsjerer, danser eller bare leker. Det vil da være naturlig i en musikkstund å gå ut fra det rytmiske og la barna gjennom bevegelse få den kroppslige følelse av dette. Her vil enten barna bevege seg etter grunnrytmen som f. eks består av GÅ - noter (fjerdeler) eller bevege seg nøyaktig slik sangen spilles/synges - Melodirytmen. Her forekommer det eksempelvis GÅ noter (fjerdeler) - de marsjerer, HVILE - noter (halvnoter), LØPE - noter (åttedeler) osv.

NOTEVERDIENE

Av erfaring har vi sett at barn i førskolealder ikke kan lære noteverdiene ut fra en brøkmessig benevnelse. For å unngå brøken og teoretiske utredninger brukes benevnelser som uttrykker kjente bevegelsesformer. Vi benytter dette rytmespråket:

Fjerdedelsnoten - gå

Halvnoten - hvile

Åttenedelsnoten - løpe

Punktert fjerdedel - halte

Punktert åttenedel - hopsa

Helnoten - hvile lenge

Sekstenedelsnoten - ti-fe-ta-fe

Etter hvert lærer barna seg å kjenne de enkelte noteverdiene. Barna kan "si" dem, klappe dem, bevege seg etter dem og skrive dem. Vi gir dem forskjellige muligheter slik at barna gjennom eventyr og bevegelseleker får en kroppslig følelse av det rytmiske.

DET MUSIKALSKE FOREDRAGET

En pedagogs oppgave når det gjelder det foredragsmessige er å lokke fram det som bor i barna av musikalsk følsomhet og hjelpe dem å gjøre estetiske oppdagelser i musikken.

DYNAMIKK

De fleste barn synger og spiller i et jevnt Mezzoforte (halvsterkt). Barn liker kontraster/virkninger, de må bare bli satt på sporet etter hvor det er naturlig å gjøre bruk av dem. Vi kan lage forskjell i styrkegrad i enhver barnesang. I "Lisa gikk til skolen" kan f.eks. Lisa trippe Piano (svakt), mens Per i andre verset går Forte (sterkt). De italienske ordene for sterkt og svakt Forte og Piano er spennende uttrykk som barna lærer uten problemer. Det er også viktig at barna får oppleve ulike variasjoner i dynamikk fra det svakeste, til det sterkeste. I bevegelse, sang og spill må alle nyanser kommer fram. Svakt - små bevegelser, sterkt - store bevegelser.

CRESCENDO - DIMENUENDO - STERKERE - SVAKERE

Her skal overgangen fra piano til forte anskueliggjøres. Barn liker å leke tog og ved overføring av disse to begrep hører vi at toget kommer nærmere - lyden blir sterkere og sterkere. Toget fjerner seg - lyden blir svakere og svakere.

STACCATO - LEGATO

Alt på et tidlig tidspunkt i undervisningen har barna rent ubevisst vært i kontakt med disse begrepene. Vi har vært baller som spretter (når staccato er anvist skal tonene sprette). Vi har vært snegler som sleper seg avgårde (når legato er anvist skal tonene bindes sammen).

RYTMEORKESTERET

Rytmeinstrumenter krever liten teknisk ferdighet, så her kan oppmerksomheten rettes direkte mot musikken. Selv om det er rytmen barna utfører, opplever de både melodi, harmoni og form i samspill med pianoet.

Begynnelsen skjer som fri improvisasjon. Dette fører til at barna følger sine egne impulser og omsetter inntrykk i uttrykk. Her har vi erfart at de følger de mest iørefallende elementer i melodirytmen. Trinnvis går vi over til mer reglementær undervisning - fra en ubevisst til bevisst utførelse. Melodirytmen, grunnrytmen, taktart, dynamikk, tempi og taktering blir gjennomgått. Samtidig trenes gruppen i samspill og presisjon. De må lytte til pianoet, følge dirigenten og lytte til hverandre - de opplever at de må underordne seg et hele.

Musikkutvalget er nøye gjennomtenkt - i den hensikt å gi barna en sjanse til å oppleve god musikk på et tidlig alderstrinn til videre interesse og utvikling.

Det er viktig at alt som her er nevnt må skje i leks form og helst i meningsfylt sammenheng, med utgangspunkt i barns grenseløse og spontane livsutfoldelse. En lek som ikke bare er til for lekens skyld, men som ubevisst vekker barnets forståelse for melodier, klanger og rytmer.

Barn lærer ved å se og etterlikne det vi gjør - de behøver ikke vite hvorfor. Det er opplevelsen av musikk som skal være det største - og det er lærerens oppgave å sørge for dette.

Den store greske filosof Platon sa følgende: "Påtvunget kunnskap blir aldri sjelens varige eie." Vårt mål får være å gjøre musikken til sjelens varige eie.

GRUPPEINNDELING - MUSIKK

Barna deles inn i aldersinndelte grupper. Gruppene er oppkalt etter musikkuttrykk. De yngste som er 3 år lærer "litt" musikk - PIU, de som er 4 år lærer mer musikk - MOSSO og de som er 5 år lærer "mye" musikk - MOLTO.

PIU:

Barna skal her synge enkle, kjente sanger som det settes bevegelser til. De lærer rim, regler og eventyr som gjerne dramatiseres.

Opplegget skal gjøre barna trygge. Vi beveger oss i ring, holder i hånden, klapper, tramper, leker fritt.

MOSSO:

Vi fortsetter som vi gjorde med «piu» gruppen, men her står samspill i orkester sentralt samtidig som vi går videre i musikkmetodikken.

MOLTO:

* Repetere hele musikkmetodikken

* Til dette bruke billedstoff

* Bruke mye musikk og bevegelse i forbindelse med metodikken.

* Dramatisering

* Samspill - Gå igjennom de forskjellige instrumentene - deres klangfarge osv. Hva asser til hva.

* Bruke klangstaver

* Bruke sanger, eventyr, regler, ringdanser og bruke gamle leketradisjoner.

* Lytting.

* Gripe fatt i barnas skapende evner.

Dette skal det brukes mye tid på. Ungene skal få dvele ved de forskjellige gjøremål - fordype seg og arbeide med konsentrasjonen.